inkasso website logo
Slik unngår du Luksusfellen
Mange opplever at utgiftene overstiger inntektene i perioder og tyr til kredittkort for å komme over kneika. Her er rådene for å unngå økonomisk skvis.
featured image

Mange nordmenn opplever at hopp i boligrenta eller strømprisen kan føre til en pengeskvis. Rentehoppene fører til kutt i andre utgifter. De har i enkelte måneder har store problemer med å betale faste utgifter uten at forbruket legges drastisk om.

DETTE GJØR DU:

Øk bufferen

De fleste bør ha 1-2 månedslønninger lett tilgjengelig på en sparekonto til uforutsatte utgifter: Vaskemaskinen ryker, bilen må på verksted, du brekker en tann. Da er det greit å ha en liten reserve.

Lag budsjett

Begynn med å se kontoutskriften fra nettbanken for de siste to månedene. Legg utgiftene i ti grupper: mat, klær, fritid, transport etc. Se to måneder framover i tid og finn ut hvor mange faste og variable utgifter du vil få.

I de fleste nettbanker har du et verktøy som gjør jobben for deg. Det heter gjerne ”Mitt forbruk” eller ”Min økonomi”. Da har nettbanken gruppert utgiftene for deg automatisk. Drar du kortet på Rema, puttes det på ”Mat”, kjøper du et plagg på Lindex, legges det inn i ”Klær”. Deretter kan du se hvor mye du brukte denne måneden, eller de tre siste i snitt.

Du kan også sammenligne ditt forbruk med et litt mer normalt forbruk på sifo.no, hvor du kan legge inn alder, kjønn og antall barn. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) lager.

For noen kan det være fornuftig å opprette to brukskonti. Én for forbruk og én for regninger og faste utgifter. Del gjerne opp i faste utgifter, påvirkbare og delvis påvirkbare utgifter. Med andre ord: Vurder kritisk hvilke utgifter du kan redusere eller kutte.

Ta en tur til banken:

Banken kan hjelpe deg i gang med budsjettet og vise hvilke utgifter som kan kuttes. I tillegg kan de vurdere grep som avdragsfrihet og lenger løpetid for lånet. Dette er grep som gjør lånet dyrere totalt sett, men i en periode hvor du for eksempel må prioritere andre utgifter, kan det være ok å ty til slike virkemiddel.

Sjekk skattekortet

Skattekortet ditt baserer seg på opplysningene du ga i skattemeldingen for 2021. I mellomtida har du kanskje tatt opp mer lån, kjøpt bolig eller gjort andre ting som har påvirkning på dine fradrag? Har du tatt opp mer lån, risikerer du altfor høyt skattetrekk, siden skattekortet er basert på økonomien din før låneopptaket. Dersom du betaler inn for mye skatt hver måned, kan det gå ut over likviditeten din. Det er ikke slik at du kaster disse pengene rett ut av vinduet. Du må bare vente til juni neste år på å få dem tilbake. Har du samme lån som før, har likevel renteutgiftene økt markant det siste året som følge av bankenes rentehopp. Da bør du muligens senke skattetrekket, så får du litt mer å rutte mer fra måned til måned.

Be om forskudd

Det er fullt mulig å be lønningskontoret om å få forskudd på lønnen hvis det kniper i en måned med mye faste regninger. Det er selvsagt mye smartere (og billigere) enn å ta et forbrukslån eller kredittkort. I tillegg kan du be om forskudd på feriepenger. Det er virkelig noe som monner, men bedriften er ikke nødt til å gi deg dette forskuddet, men de fleste vil nok strekke seg langt for å være fleksible på dette punktet.

Be om rentefritt smålån

Du kan låne over 3/5 av folketrygdens grunnbeløp (G) av jobben uten å måtte betale skatt av rentefordelen. Forutsetningen er at du tilbakebetaler pengene i løpet av tolv måneder. Du kan selvsagt låne enda mer, men da blir du fordelsbeskattet hvis du betaler lavere rente enn den såkalte normrenta.

Avdragsfrihet

Be banken om avdragsfrihet på boliglånet i en måned eller to. Da betaler du bare rentene, som sannsynligvis er langt lavere enn på forbrukslån. Men ikke innrett forbruket ditt til ditt nye utgiftsnivå, ellers kan det bli vanskelig å gjeninnføre avdragene. Har du såkalt fleksilån eller boligkreditt, er det svært enkelt å styre selv hvor mye du skal betale til banken hver måned.

Fast rente?

Hvis du får pusteproblemer av en ny renteøkning, bør du vurdere å binde renta. Det vil som regel være mest lønnsomt å velge flytende rente. Men binder du renta, vet du nøyaktig hvor mye du skal betale på boliglånet framover, og kan planlegge resten av økonomien uavhengig av renteutviklingen. Ulempen er at du normalt må betale en liten forsikringspremie for å binde renta, det vil si at fastrenta sannsynligvis vil ligge rundt 0.5 prosentpoeng høyere i snitt enn den flytende i samme periode per år.

Bli kvitt lommetyvene?

Sløser du? Slapp av, det gjør de aller fleste. En pølsemeny her, en brus der, litt snus, en caffe latte på vei til jobb. Kan føles som småpenger, men slår du disse vanene og uvanene sammen, blir det fryktelig mye penger. Sjekk gjerne Verdistiftelsens sløselkalkulator på https://www.verdistiftelsen.no/slosekalkulator for å sjekke hvor skoen trykker på ditt forbruk? Vi kaller disse kostnadene litt humoristisk for lommetyver, siden de tar litt av lommeboka di hver eneste gang du faller for fristelsen. Skal du bedre din økonomi, må du både kutte de store utgiftene – og de mindre, som disse.

Er du overforsikret?

Kanskje har du reiseforsikring via jobben som dekker både yrkes- og fritidsreiser. Medlemmer i LO har allerede innboforsikring innbakt i medlemsavgiften. Hva med bilforsikringen? På et tidspunkt vil bilens verdi bli så lav at kaskoforsikring ikke lønner seg. Uansett bør du sende forsikringene dine ut på «anbud» til andre selskaper. Du får ikke dobbelt betalt selv om du har dobbelt opp med skadeforsikringer.

Er du underforsikret?

Like viktig er det å sjekke at du og familien er sikret i tilfelle sykdom eller ulykke. Dere må i det minste ha en forsikring som er så god at dere vil kunne leve av en inntekt hvis den ene blir ufør eller dør. Sjekk hvor mye du får fra folketrygd og jobb ved uførhet. Suppler med kollektive uføre- og livsforsikringer fra fagforening eller jobb.